HVILKEN REISE FÅR VI?

Ved hjelp av statistikk

beregner vi vår siste time.

Men statistikk lyver.

Du kan forlate denne jorden

en time etter å ha lest denne bloggen.

Jeg var ikke mer enn omkring fjorten år gammel da jeg en dag ble rammet av kjærlighetssorg.Bølgene skvulpet inn mot svaberget. Månen kastet lys på havflaten, og små, gule lysglimt danset lett på de små, krappe bølgetoppene. Det var høst i lufta og jeg frøs litt. Jeg la meg derfor på ryggen for å unngå den kalde brisen. Jeg ble bergtatt. Over meg lå en stor, svart himmelvelving med millioner av hvite stjerneskudd. I alle tider har denne mysteriøse nattehimmelen fått oss mennesker til å fundere på hva livet er. Jeg var intet unntak.

Selv i dag, nærmere femti år etter, får denne mysteriøse stjernehimmelen meg til å fundere over livets gåter, menneskelivets identitet og Guds vesen. Til alle tider før oss har mennesket betraktet stjernehimmelen nedenfra og utenfra. I vår tid er vi kommet dit hen at vi forstår oss selv ikke bare som en betrakter av stjernehimmelen på avstand, men også som en del av den. Vi er ikke lenger bare jordboere. Hele kosmos er vårt hjem fordi vi er underlagt de samme fysiske lover som gjelder for hele universet. Vi har fått en ny selvforståelse, en kosmisk identitet, som min venn sykehusprest  Øyvind Brastein med grunnkurs i astronomi så fint sier det. Han mener vårt budskap ut i verdensrommet må sees på som et symbol på håp, et rop om at vi er her!  Sett i denne sammenheng er jeg et bitte lite sandkorn i en uendelig stor ørken. Men jeg er et levende menneske, en unik skapning det kun finnes et eksemplar av. Det i den sammenheng jeg, og mange med meg, har stilt spørsmålet: Hva er livet?

Livet er den tiden det tar å dø. Vi starter livet med å puste inn, og ender det med å puste ut. Jeg var til stede da en nær person av meg pustet ut for siste gang. Vi hadde noen samtaler før hun døde og jeg fikk følelsen av at hun ikke var helt fornøyd. Det gjorde et sterkt inntrykk på meg.

Følgende ord av dikteren Harald Sverdrup ble etter dette retningsgivende for meg:

Lysets øyeblikk

er hvis jeg døende og halvblind

aner ansikter, trær og hus

for siste gang

og ikke angrer et sekund

 (følger opp temaet på min blogg i neste innlegg)

Glede som deles vil ikke dø

Det er et ordtak som sier at en glede som ikke deles vil dø. For meg er det en vesentlig forskjell å se et kinostykke alene mot å dele opplevelsen med min kone. På vei hjem er halve opplevelsen å diskutere filmen og dele synspunkter. Det er bare i samspill med andre vi utvikler oss som mennesker. Bare det å oppholde seg i hverandres nærhet kan utvikle en fellesskapsfølelse.

            Det er viktig å kjenne hvilken lidenskaper man har, leve med dem og nyte dem. En av mine store lidenskaper er fotballaget Rosenborg. Jeg var heldig å få være med på oppturen med Nils Arne Eggen. Kjenne stoltheten, følelsen av glede når vi fikk besøk av verdens fotballstorheter på Lerkendal og synge med supportgjengen – Zinedine Zidane, hva faen ska vi med han, for vi har jo Roar Strand, han e supermann. Bli med laget på bortebane og slå AC Milan, oppleve trønderen Heggem sveve høyt og nikke inn seiersmålet. Lidenskapen har gitt meg og kona et rikere liv. Hvilke lidenskaper har du?

            Det er ikke den ene store forandringen som snur livet til det bedre. Tilfredsheten er som et puslespill satt sammen av mange gode øyeblikk. Du må bare bli oppmerksom, samle og nyte øyeblikkene. Det er ditt ansvar å finne ut hva som gir deg gode følelser. Det er ikke nok å være lykkelig, du må også legge merke til det. Jeg synes kjøpebrød er gode, men lysten varer knapt til jeg har fortært brødet. Det gir en annen følelse å bake brød selv. Forventningene kommer allerede når jeg leter etter oppskriften, former deigen, setter den i ovnen, kjenner lukta og legger et tykt lag med multesyltetøy på.

            Lengselen etter lykke har i våre dager nesten fått religiøse dimensjoner. Vi skulle tro at vi med vår velstand skulle være mer lykkelig enn våre forfedre. Men tallene for de som er tilfredse er ikke høyere i dag enn da jeg vokste opp for over femti år siden. Det er ingen sammenheng mellom velvære og velstand når det gjelder følelse av lykke. Jeg er dritt lei all elendighetsbeskrivelse jeg daglig bombarderes med. Da jeg vokste opp på 50 – 60 tallet hadde vi begrenset med materiell velstand. Jeg kjørte ikke tog før jeg var seksten år, jeg var ikke oppe i et fly før jeg var tjuefem, og hadde ikke vært utenfor landets grenser før jeg passerte tjue. Men vi levde ikke i en misnøyekultur. I dag er vi i ferd med utvikle en konstant kultur for misfornøyde mennesker, upåvirket av hvordan landet styres. Forventningsgapet blir større mellom det mulige og det forventede. Det er en holdning som er i ferd med å bli en del av den norske folkesjelen.. Fortsetter vi slik vil vi til slutt miste evnen til å glede oss over det vi som samfunn får til. Harald Stanghelle mener all tilløp til tilfredshet fort overdøves av irritasjon over at vi ikke fikk enda litt mer. – På den måten utvikles en systematisk misnøyekultur som vi bærer med oss, sier han. Jeg har den samme erfaring. Vi får det stadig bedre, men vi forventer oss enda mer. Og det ser ut til at vi gjør det hele tiden.

I en større anlagt spørreundersøkelse i Norge fra 2003 ble to spørsmål besvart: Hva får deg til å føle deg vellykket? Øverst med er klart forsprang til neste svar var et godt familieliv. Neste spørsmål: Hvilke av disse tingene er de viktigste for deg i livet? Det var gitt flere alternativ som venner, helse, fritid, økonomi med videre. Også her kom samliv/familieliv øverst med et klart forsprang til neste svar. Det er i de nære forhold til andre mennesker vi legger grunnlaget for lykkefølelsen. Det er selve basen, fundamentet for svært mange av oss.

            Det er ikke den ene store forandringen som snur livet til det bedre. Tilfredshet er som et puslespill satt sammen av mange lykkelige øyeblikk. Du må bare bli oppmerksom, samle og nyte disse øyeblikkene. Det er ditt ansvar å finne hva som gir deg gode følelser. Det er ikke nok å være lykkelig, du må også legge merke til det.

 Når vi søker lykken tror jeg det er viktig å peke på at livslysten er medfødt. Har du kjent kriblingen i kroppen når du gleder deg? Ekstasen ved den kroppslige nytelsen? Den varme strømmen av sympati for et annet menneske? Alt dette er gaver som er gitt oss. For å kunne åpne disse gavene må vi lære oss å nyte stillheten. Det er ingen selvfølge i dag. Det skal skje noe hele tiden.

En dråpe vann kan...

En dag leste jeg en nyhet i Nettavisen. Det ble meddelt at boligmarkedet var nær et krakk og at prisene ville rase med 25 prosent. Det var en måned før jeg selv skulle selge min leilighet og flytte inn i et nytt hus. Jeg ble selvsagt engstelig og klikket meg inn på nyheten. Der kunne jeg lese at en sjefsøkonom, på et seminar, hadde uttalt at det var 30 prosent sjanse for at boligprisene i tiden framover ville stupe med 25 prosent. Det var jo egentlig en god nyhet tenkte jeg. Det var altså 70 prosent sjanse for at prisene ikke falt ned på et slikt nivå. Hvorfor hele tiden vinkle alt negativt?

 

Lykke er en subjektiv opplevelse. Vi blir lykkeligst når vi tenker minst mulig på å være det. Jeg traff en gammel venn fra arbeidslivet for en tid tilbake. Da jeg oppdaget ham formet jeg munnen i et stort og vennlig smil, og jeg følte samtidig en glede inni meg et sted. Et møte mellom to mennesker som endte opp i en lengre samtale, om gamle dager, over en kopp kaffe. Den gode følelsen satt i hele dagen. Vi kompliserer ofte vår egen tilværelse. Livet består langt på vei av små gleder, ikke av de store lykkeskyene. Små gleder finnes over alt, det handler bare om å ta vare på dem. Det virker som mange strever med å finne disse enkle, dype gledene. Jeg har erfart at det i stor grad handler om innstilling og evne til å tenke positivt.

I dag har vi økonomi til å reise gjennom mange land, se verdens høye fjell og nyte livet på et cruiseskip. Men vi bør ikke glemme den glitrende duggdråpen i gresset like utenfor døren vår. - En dråpe vann kan speile byens silhuett, med høyblokk, kirkespir og restauranter, folk som lemper stein og går seg vill og elsker uten mål og mening, sier Harald Sverdrup. Godt sagt.

Negative og gode følelser er forbundet med hverandre på en slik måte at en god følelse kan hindre en dårlig og omvendt. Glede kan jagemismot bort.

Fortsetter i neste innlegg...

Lykke er en subjektiv opplevelse

Lykke er en subjektiv opplevelse.

Jeg blir lykkeligst når jeg tenker minst mulig på å være det.

                       

Hva er det beste i verden? Spørsmålet ble stilt Anna på fire år i barnehagen. Hun svarte:- Det beste er å være ute i naturen og høre på fuglene og plukke bær og sånn. Blåbær og bringebær og lage kake med det etterpå som vi kan spise. Jeg liker å lage kake og bake boller sammen med mamma og spise sammen med pappa. Men is, sjokolade is og hvit is, er enda bedre en kake. Og så liker jeg å se på svanene i havet, de er blå og grønne.

Hun finner lykke i de små nære ting i livet. Jeg tror kunsten å være lykkelig består i å gjøre sine gleder enklere. Barn er flinke til det, og mye tyder på at vi i voksen alder mister mye av denne evnen. Aldri har så mange tenkt så mye om lykke og vært så ulykkelig, som i våre dager. Vi er i ferd med å stirre oss blinde på gullets glans. Det er trist, tragisk og meningsløst.

Enkelte tror lykken er en nytelse uten forhistorie og kostnader, og at den bare kommer ut av intet liksom. De som lever i den tro vil bli skuffet. For å oppnå lykke må du anstrenge deg, og du vil møte motstand da de negative følelsene er mer intense enn de positive. Vi mennesker har en forkjærlighet for det tragiske. Dårlige nyheter får større overskrifter i avisene enn de gode. Dette er en arv fra evolusjonen.

(jeg følger opp i neste innlegg)

Fantasi og følelser hører sammen

FANTASIEN

Følelser og fantasi hører sammen. Fantasien er fortidens og fremtidens vei til lykke. Den sikreste måten å skaffe seg en liten kopi, mot en strålende original, er å frarøve et barn dets fantasi. La barna se masse TV og la andre fantasere for dem. Be dem slutte å fantasere og bli voksen. Legg fram ferdige løsninger. Da har du har lagt gullegget.

            Gir du deg ikke selv lov til å fantasere, vil du aldri kunne sette deg egne mål i livet. I fantasien blir mestring beundret. Du kan være helten alle ser opp til. Seksuelle fantasier, gir deg seksuelle gleder. Du kan vinne lottogevinst og bli millionær. Hjernen deler villig ut belønninger til de som bruker det fantastisk instrument fantasien er. Selv har brukt mye tid på meditasjon med musikk og latt tankene fly. Slik kvitter jeg meg med den ekstreme fornuften som har preget arbeidsdagen min.

I en av mine fantasier går jeg lett henslengt inn i et mørkt danselokale på Cuba. Tangorytmene sitter i veggene og kiler meg i øret. Ved baren blunker en negresse til meg. Jeg tar på meg den mørke brede hatten, løfter henne ned fra barkrakken, og går inn i en hemningsløs tangotime. Jeg slutter ikke før minnet blir slettet av en grå tåkedis som sakte skygger for begge øynene.

Hvem har ikke opplevd smerte?

Hvem av oss har ikke hatt opplevelse av smerte? En kortvarig smerte som raskt går over eller en langvarig smerte som følge av sykdom. I forbindelse med min egen kroniske smerte har jeg blitt kjent med flere forhold som virker inn på smerteopplevelsen. Det går særlig på tankens betydning for egen smerteopplevelse. I en doktoravhandling har smerteforsker Egil A. Fors ved St. Olavs hospital en studie av i alt femtifem kvinner med smerteplager. De ble delt i tre grupper. Den ene gruppen fikk kun en samtale med behandler. Den andre fikk i tillegg en CD med rolig musikk og en stemme som beskrev en reise i egen kropp. Den tredje gruppen fikk samme CD, men her var reisen i egen kropp erstattet med vakker beskrivelse av natur, deilig vær og en behagelig tilstand. Alle tre gruppene skulle hver dag fortelle om sitt smertenivå.

            Etter en måned var opplevelsen av smerte klart lavest i gruppen med tankeopplevelser av vakker natur, godt vær og behagelig livssituasjon.

            Det er ikke slik at smerte bare kan oppstå ved enten en fysisk eller psykisk skade. En smerte kan være et resultat av begge deler. Derfor blir fysisk smerte sterkere ved angst og svakere ved følelse av trygghet. Hvem har ikke opplevd at små barn, etter en liten skade, har kommet løpende for å få trøst. Straks mor eller far har blåst på stedet man har skadet seg, og slik skapt en følelse av trygghet, kan tåren tørkes bort og leken fortsette.

            Egil A. Fors bruker også idrettsfolk som et eksempel på at tanken er viktig i forhold til smerte. En idrettsmann kan ikke tenke på at han smerter i musklene under løpet. Han må fylle hodet med andre ting, som taktikk og strategi. Slik er det også med Per, min nabo, som er ufør på grunn av en sykdom som kan sende han i rullestol når som helst. Han kan ikke tenke på rullestol, da er løpet kjørt. Han må fylle hodet med vakre beskrivelser av natur, deilig vær og behagelig tilstand og glede seg over livet slik det er akkurat nå.

            Den vanskeligste tanken å hanskes med er den vi har gjentatt så mange ganger at vi er blitt overbevist om at den er sann.

Jeg fikk tannregulering på den tiden Beatles slo gjennom og forandret musikkverdenen. Mine musikalske evner lå under gjennomsnittet, og jeg endte av den grunn opp med å spille bassgitar. Høsten 1962 skulle bandet ha en av sine første øvinger i kjellerlokalet hos min mormor. Jeg husker ikke tittelen på låten, men jeg husker helt klart da vi kom til koringen. Da snudde min bror seg, ristet på hodet og sa: - Dette blir helt håpløst. Jeg fikk klar beskjed om å lukke munne og konsentrere meg om gitaren. Jeg hadde samme opplevelse over lang tid. Fra den tid kunne jeg ikke synge og slik har det fortsatt. Episodene for over førti år siden ble, som en fil på en datamaskin, lagret i hjernen. Prøver jeg å synge i dag tar hjernen under ett sekund å finne filen. Minnene dukker opp, strupen blir tørr, og det er ikke mulig å få fram en ren tone. Av den grunn fikk jeg nærmest sjokk da jeg nylig opplevde at kvinnen ved min side på Lerkendal stadion, uten noen foranledning, skrøt av den sterke og klare sangstemmen min.

            Tenkeren Blaise Pascal, som levde på 1600 tallet, var spesielt de siste åren av sitt liv svært hard mot seg selv. Innerst på kroppen bar han et jernbelte med pigger. Når en ond tanke dukket opp, dunket han med albuen på beltet for å komme på bedre tanker. Ingen dum ide?

            Hjernen er bygd som en computer, men computeren gir feilemeldinger tilbake når den mottar en melding den ikke forstår. Vår hjerne derimot godtar usanne, negative meldinger og aksepterer dem ofte som om de er sanne. Jo flere negative tanker som blir gjentatt, jo dårligere selvbilde får vi. I min uforstand godtok jeg andres påstand at jeg ikke kunne synge. Jeg burde selvsagt spurt meg selv.

GODE TANKER LINDRER SMERTER

Allerede på 70 tallet oppdaget medisinere en ny klasse ørsmå kjemiske forbindelser, nevropeptider, som setter hjernen i stand til å ”snakke” med resten av kroppen. Disse løper til og fra hjernen vår og underretter alle celler og organer om sinnsstemningene våre. Senere har fagfolk utvidet sin forståelse og innsikt i nevropeptidenes betydning og virksomhet. Tenker jeg på favorittretten Bacalao utløser dette kaskader av kjemikalier i kroppen min, som igjen setter i gang fysiske reaksjoner. Hører jeg noen nevne Paris, tenker jeg automatisk Eiffeltårnet og franske fortauskafeer. Flere medisinere mener at vi ved hjelp av tankene kan styre vårt eget immunforsvar. Gjennom å tenke - nå blir jeg syk, gir du kroppen beskjed om å pakke sammen. Det å tenke - jeg er frisk, vil kunne gi en motsatt effekt.

            Lege Roar Pedersen viser til forskere ved Duke University som spurte 3000 hjertepasienter om hvordan de ville vurdere sin egen helse: dårlig, moderat, god eller utmerket. Ikke helt overraskende viste det seg at de som følte seg dårlig hadde tre ganger så høy dødelighet, i løpet av de neste tre og et halvt årene, i forhold til de som svarte utmerket. Dette var nok ingen bombe da de som følte seg dårlig mest sannsynlig var dårligere enn de som følte seg i utmerket form. Imidlertid gjorde forskerne mer. De sammenlignet alder, aktivitetsnivå, sosial klasse, vekt, blodtrykk, kolesterolnivå, sykdommer og mange andre faktorer som kan påvirke en persons overlevelse. Etter å ha luket ut alle slike påvirkelige faktorer kunne forskerne konkludere med at egen opplevelse av helse var svært avgjørende for helsen og overlevelsen. Min nabo Turid er et godt eksempel i den forbindelse.

            I en kronikk i Adresseavisa 2.september 2008 viser forskningsjournalist Åse Dragland til at utallige forskningsforsøk med placebo har vist at mennesker blir kvitt smerter ved å innta narrepiller. Årsaken er at de tror de får morfin eller annen medisin. Hjernen får informasjon om at det vil skje en smertelindring. Beskjeden sendes til alle cellene i kroppen, og tankene utløser kroppens egen medisin. Hun viser også til at den italienske forskeren Fabrizio Benedetti har studert placeboeffekten i mange år, og påvist gjennom gjentatte forsøk i 1997 at det virkelig skjer noe fysisk i kroppen ved placeboeffekten. Tankene har effekt på kjemien i kroppen vår, som igjen gir fysiske, målbare endringer. Hun avslutter den interessante kronikken med å spørre om vi om få år vil betrakte 2008 som året menneskeheten levde i steinalderens tid, før kvantespranget skjedde, og vi oppdaget kraften i våre egne tanker.

            Fram til nå har hjernemaskiner kun blitt brukt til å måle hjerneaktivitet via dataskjermer. Forsker Andrew Schwartz ved Motorlab på University off Pittsburgh School og Medicine ville bruke denne teknologien til oppgaver i den virkelige verden. Han lot to apekatter sitte i en stol med armene fastbundet slik at de ikke kunne ta maten på egenhånd. En robot ble plassert nær apekattene. Forskeren ville undersøke om apekattene, kun ved å tenke, kunne få robotarmen til å plukke opp marshmallows og stappe dem i munnen. Det viste seg at apekattene guidet robotarmen gjennom signaler fra hjernen på samme måte som de gjorde med sine naturlige kroppsdeler. Forskerne plukket opp disse signalene gjennom mange microelektroder som de plantet i apekattens hjerne. De forsterket signalene som ble sendt videre til en datamaskin som styrte robotarmen. Mon tro om vi ikke er på og vei inn i den utviklingen kronikkforfatteren viste til.

Jeg fortsetter denne artikkelen i neste innlegg på bloggen! Jeg slutter nå å legge den ut på facebook, de som er interessert i å følge meg må svippe innom bloggen jevnlig.