lørdag 26. mars 2011

Pusten er tråden livet henger i





 Pusten er tråden livet henger i. Ta deg god tid om morgenen. Spis, ta en kopp te, les avisen. Tar du en dusj, konsentrer deg da bare om det. La dusjstrålen massere huden og tøm hodet ditt for bekymringer. Når du leser, og spiser gjør du bare det. Å være totalt tilstede i det du gjør fører til mindre stress. Får du vondt i nakken på jobben, stopp opp og kom i kontakt med pusten din. Det kan hende du ikke har pustet på en stund og derfor føler deg sliten.

Noen assosierer meditering med noe mystisk. Du kan ta det helt med ro. Du kan leve et helt normalt liv, nyte samme maten og drikke vin/øl når du følger prinsippene for oppmerksomhetstrening. Det er ikke hva du gjør som er sentralt i denne treningen, men hvordan du gjør det. Siktemålet med treningen er å forandre deler av din psykologiske livsstil. Dette kan forhindre at du til stadighet lar deg fange av negative tanker og bekymringer. Du skal i størst mulig grad å leve i nåtiden. I boka: Hvordan redusere stress, Aschehoug 1999 av Kroese, Andrias J. anbefaler forfatteren er fire prinsipp for å møte tanker og følelser.

  1. Stoppe med tidligere vanemønster
  2. Se og betrakte
  3. Akseptere
  4. Slippe og la gå

Å stoppe opp betyr at du selv begynner å legge hånden på rattet og ikke lar din feilprogrammerte autopilot fortsette styringen.
Dersom du skal lære deg å akseptere det du betrakter, må du nødvendigvis gi deg god tid til å se og betrakte.
Å akseptere er å betrakte tingene i vår bevissthet med minimal tilstedeværelse av fordømmelse. Du skal la være å evaluere eller sette psykologiske karakterer på det du opplever. Du skal i stedet lære deg å betrakte det du opplever som noe som bare er der.
Å la gå betyr å la du betrakter rolig og mykt slippe taket. Forfatteren gir et bilde av dette med en historie:

I India pleier en å fange apekatter ved å henge opp en boks med nøtter i et tre. Boksen har en åpning som passer akkurat til en utstrakt apehånd, men apene får ikke hånden ut igjen dersom den er knyttet rundt nøttene. De apene som ikke slipper taket, blir fanget. På en måte blir apene fanget på samme måte som du blir fanget dersom de krampaktig holder på tanker og følelser. Det du må lære deg er rolig og mykt å slippe taket. Det er ikke vanskelig å slippe taket dersom du lærer deg å akseptere det du opplever.
 








Meditasjonen fjernet ikke smerten min, men den lærte meg å leve med den. Det er en fordel å lære meditasjon/avslapping på kurs, men ikke nødvendig.

torsdag 24. mars 2011

FORDOMMER


Fordommene bunner i menneskets anlegg, oppdragelse, livserfaring og vaner. Vi tror på det vi vil tro på. Vi har alle fordommer, de er en del av vår personlighet. Spørsmålet er ikke om vi har fordommer, men hva slags fordommer vi har. Vi har fordommer om de tykke og de tynne, de halte og skakke, homser og mørkhudede, jøder og single. De som er forutinntatte er sjelden klar over det selv. De trives med sine fordommer. For dem er fordommene sannhetene, deres sannhet. - Folk ser på oss som pesten, uttalte heroinmisbruker Tom Erik til en gateavis. - Jeg tror folk får for lite informasjon om rusmisbrukere. Det er nok mange som tror at vi bare slår gamle damer i hodet med veska.

Fordommer stenger hjernens dører. Ingenting kommer inn, og ingenting av verdi kommer ut. Det synes som argumenter ikke kan fjerne fordommer. Å kikke inn i en hjerne full av fordommer, er som å åpne døren til et rom full av skrot. Ikke noe kommer inn, men når døren åpnes, raser det ut en god del møkk. Det er meget viktig å være bevisst denne siden av seg selv for å komme videre. Personlig synes jeg det er tungt å prate om egen fordommer, jeg prøver å skjule dem jeg vet ligger der. Og det ligger sikkert en del der som jeg ikke kjenner så godt til. Jeg fikk en tankevekker da en av mine døtre, som den gang var i tenårene, kom hjem med noen venner. I godstolen observerte jeg blant annet en mørkhudet gutt med afrofrisyre smyge seg opp trappe til annen etasje.  Da vennene etter en time forlot huset kom hun ned i stua, så på meg med store øyne og sa: - Det var en norsk neger altså, en norsk en. Jeg hadde nok, på en eller annen måte, vist min skepsis mot personer fra en andre kulturer. Jeg var redd deres kvinnesyn. Jeg tror denne fordommen ligger der selv i dag. Hvilke fordommer har du?
         

tirsdag 22. mars 2011

MINDREVERDIGHETSFØLELSEN


Når den grønnlandske forfatteren Hans Anthon Lynge opplyser til avisen at han ikke er glad for å bli nominert til Nordisk Råds litteraturpris, og begrunner det med at nominasjonen som regel bare fører til skuffelse for de grønnlandske forfatterne. Ja da oser det av mindreverdighetsfølelse. - Vi vet at vi aldri får prisen. Vi har i alle fall ikke oppnådd det hittil, sier han til slutt for riktig å understreke følelsen han har.

På slutten av 90 tallet nedsatte Bondevik, som da var statsminister, verdikommisjonen. En førskolelærer fra en av Trondheims nabokommuner var tatt ut til kommisjonen og ble intervjuet i Adresseavisa. Hun ble spurt om hun gruet seg. – Ja. Jeg er redd for at jeg ikke skal strekke til, svarte hun – men samtidig er det en ære å få være med. Jeg vil prøve å være meg selv, men kommer nok til å være nervøs første gang jeg skal møte alle de store gutta.

Mindreverdighetsfølelsens oppgave her i livet er å gi oss dårlig samvittighet når vi begynner å tro på oss selv. Den sitter som en følelse i magen og hvisker: - Slå det fra deg, slå det fra deg. Følelsen opererer som en port vakt som bare slipper forbi en viss mengde energi. - - Husk at alt vi gjør utgjør en risiko, vi kan mislykkes og det gjør vondt, er budskapet til følelsen i magen.

 Jeg opplevde portvakten som deltaker på en fagpolitisk konferanse i Molde i åttiåra. Jeg hadde forberedt meg på et innlegg om justispolitikk og satt i salen sammen med fire hundre andre delegater. Jeg var rimelig godt forberedt. Første taler var Reiulf Steen som holdt et flammende innlegg. Han hadde forsamlingen i sin hule hånd. Jeg kjente en underlig følelse i magen som førte til dunking i brystregionen. Jeg var allerede meldt på talerlisten. Det var for sent å snu. Gro Harlem Brundtland gikk opp på talerstolen. Nå begynte stemmen i magen å viske: - Det er ikke for sent å snu. Slå det fra deg… slå det fra deg. Jeg nektet å adlyde.

Så ble mitt navn ropt opp. Jeg passerte Steen og Brundtland på vei opp til talerstolen. Jeg vendte meg mot forsamlingen, tittet på manus og fremførte mitt innlegg med ungdommelig pågangsmot. Følelsen i magen ble borte. Port vakten hadde brutt sammen og det førte til at energien fløt fritt. På veg ned fra talerstolen vinket Gro på meg. Jeg gikk bort til henne og hun sa: - Det var et flott og engasjert innlegg, unge mann. Historien slutter med at sekretæren til Gro ringte med på kveldstid og ville ha kopi av innlegget mitt da Gro skulle møte Willoch til valgdebatt uka etter. Hadde hun spurt om jeg kunne tenkt meg stillingen som justisminister ville jeg svart JA uten å blunke. Så høyt oppe var jeg den kvelden. Den følelsen ville jeg ikke opplevd om jeg hadde fulgt rådet til stemmen i magen.

Ingen kan få deg til å føle deg mindreverdig uten din egen hjelp. Den sikreste oppskriften på en permanent mindreverdighetsfølelse er å sammenligne sine svake sider med andres gode sider. Det er viktig med PMI, positiv mental innstilling. Evnen til å tenke positivt når du har grunn til å være negativ.

 Etter endt befalskole, og praksis som jegertroppsjef, hadde jeg ønske om å søke politiyrket. Jeg oppsøkte Oslo politikammer for å søke råd. En politimann på minst 1.90 på strømpelesten så ned på meg og sa: Du er for liten. Mine 1,72 over bakken var under minstemålet. Da hentet jeg min PMI. Med selvdisiplin tok jeg steg for steg mot målet. Jeg lærte meg judo og endte opp som instruktør. Jeg pumpet jern og greide til slutt å pumpe 90 kilo ti ganger i rask rekkefølge. Opptaksprøven gikk glimrende, glemt var høydekravet. Etter forkurset ble jeg utpekt som klassens eldstemann og hadde for øvrig ingen problem med høyden i de sytten årene jeg var i politiyrket. Men mine 1,72 over bakken ble stadig kommentert. Motgangen kunne gitt meg mindreverdighetsfølelse, men virket motsatt. Jeg er glad jeg overså politibetjentens råd om ikke å søke. Politiyrket har gitt meg en god livserfaring jeg ikke ville vært foruten. Jeg tok sjansen. Det ligger mye i ordtaket:

                   Det er bedre å drite seg ut
                   enn å dø av forstoppelse.

mandag 21. mars 2011

SKYLDFØLELSE


 















Hvor mange ganger har du uten grunn, følt skyldfølelse? Hvor ofte har skyldfølelsen hemmet deg? Barn som ikke lever opp til foreldrenes standarder vil oppleve en form for uro og ubehag. Det er vårt første møte med skyldfølelsen. Den begynner tidlig og forsterkes ofte av foreldrene til den blir en hard klump i magen. Skyldfølelsen er en naturlig følelse, det er bare psykopater som mangler denne følelsen. Men problemet er at skyldfølelsen ofte tar overhånd og tapper oss for energi.
  
- Jeg er forlovet med en mann jeg elsker. Nå sitter jeg med en enorm skyldfølelse fordi jeg tviler på forholdet, sa en kollega til meg i en fortrolig tone under lunsjen. Denne følelsen tappet henne for krefter i lang tid. Helt unødvendig skulle det vise seg. Forloveden opplevde det på samme måte og de avsluttet forholdet.

Vi kan ha skyldfølelse for alt, til og med det at vi har skyldfølelse. Skyldfølelse opptrer for eksempel hos mange sørgende. Mange bebreider seg selv for at de ikke gjorde mer for avdøde, for uheldige uttalelser de har kommet med, eller for at de rett og slett ikke viet avdøde nok oppmerksomhet. Jeg har selv kjent på den følelsen da mine foreldre gikk bort.
         
En sen høstkveld fikk jeg, som vakthavende, en telefon om en tragisk trafikkulykke der et barn hadde omkommet. Lille Marit på et og et halvt år ble påkjørt av en traktor. Da jeg ankom stedet ble jeg møtt av moren. - Hun døde med en gang og jeg så det skjedde, sa hun gråtkvalt. Det var en traktor, hun hadde ikke sjanse mot de store hjulene. Moren var selvsagt fortvilt og forknytt. Legen ankom og kunne raskt konstatere at jenta var død. Jeg hadde mange samtaler med familien. I samtalene opplyste mor at de hadde problem med å kvitte seg med skyldfølelsen.  Hun for at hun slapp jenta ut på gårdsplassen uten tilsyn.  Mannen fordi han var uoppmerksom da påkjørselen skjedde. Episoden tappet familien for energi i flere år.
         
Mange får skyldfølelse bare av å si nei. De ønsker å gi nei til svar, men klarer ikke å gi utrykk for det. Årsaken er at de er redde for å såre andre og slik bli sittende igjen med skyldfølelse. Det å ikke sette grenser, gå på akkord med seg selv, gir redusert livskvalitet.. 
          
En undersøkelse utført av MMI viser at 112 000 kvinner har dårlig samvittighet for det de spiser. Hele seks prosent av alle norske kvinner skal, om denne undersøkelsen er riktig, få dårlig samvittighet etter at de har spist. Jeg har følt den samme skyldfølelsen. Tidligere spiste jeg wienerbrød på kafe`. Jeg blir fremdeles fristet av disse brødene som steiker i sitt eget fett. De smiler til meg i kjøledisken. Men en stemme sier de er usunne, inneholder mye sukker og kan gjøre meg fet. Jeg gikk over til boller, inntil jeg fikk vite at de også var usunne. Jeg ble reddet av musliboller. Sunne grove boller med hele korn. Tørre og uten smak, men de går ned med en varm kopp Earl Grey te. Slik er det bare.

Problemet med skyldfølelsen som mur er at den slår sprekker i vår selvtillit. Den legger begrensninger på oss selv. Slik blir den vårt største fengsel.

søndag 20. mars 2011

Tanfeen

Tann feen har vært her i natt med femti krona.
Æ veit koffer tann feen kom med papir penga.
Det er sikkert mange som har mista tenner, og da va
 papir penga letteste å bærra.
                                                                      
          Emil, barnebarn

torsdag 17. mars 2011

Satt i bås som uføretrygdet

Hadde en spesiell opplevelse for en tid tilbake. Vi skulle gå til anskaffelse av en varmepumpe. Under installasjonen sa selgeren at vi kunne ta den uten kontant betaling med månedlige innbetalinger uten rente. Jeg ville teste systemet og spurte selgeren om han kunne sjekke hos Elcon finans. Etter kort tid kom svaret, jeg kunne ikke innvilges denne kreditten. Da ble jeg virkelig interessert. Jeg har i hele mitt lange liv aldri hatt en anmerkning, knapt en purring på en regning. Jeg har mange års erfaring som namsmann, samt innehatt en ledende stilling i selskapet Lindorff. Slik kjenner jeg systemet. Min økonomi er rimelig solid.  Jeg ringte selskapet. Saksbehandleren sa årsaken var en samlet vurdering. De kunne ikke finne noen anmerkninger og min økonomi virket sunn. Men det var altså en "samlet vurdering."

Grunnen til avslaget lå klart opp i lyset. Jeg var nylig blitt innvilget uførepensjon i en alder av 60 år. Er du ufør blir du satt i bås. Slik er det bare. Men varmepumpe fikk jeg, men det ikke peonget med denne artikkelen.

tirsdag 15. mars 2011

Emosjonell intelligens


I 1950 årene, da presset mot skolene økte som følge av velstand etter krigen og strømmen av krigsveteraner vendte hjem, var intelligenstester blitt innført på alle utdannelsesnivå. Tanken var at hver person hadde en IQ, en intelligenskvotient, som bestemte hans/hennes skjebne og verdi. Denne teorien fikk plass i folkekulturen blant både foreldre, studenter og lærere.

I dag avvises denne tradisjonelle oppfatningen. Det hevdes at EQ, vår emosjonelle intelligens, er en viktigere målestokk enn IQ på hvor smarte vi er. En definisjon på EQ er: Din forståelse av egne og andres følelser. Evnen til å skille mellom dem, og hvordan du lar denne kunnskapen styre dine valg.

Jeg har opplevd mange arbeidsledere med lav EQ i min tid. Jeg minnes en av familiens mange bilturer fra Midt Norge til svigermor i Telemark. I Østerdalen stoppet vi ved en kro. Det var minst tretti varmegrader ute og våre tre små barn tørstet etter is. Vi ble stående i en enorm kø. Det var mange småbarnsforeldre ute i samme ærend. Folk var irritert over treg kundebehandling. Etter en halv time var vi framme ved kassen. Bak disken løp en 17 år gammel jente som gal mellom kjøkkenavdelingen og kassen. Håret var klam av svette og øynene blanke som kildevann.  En plakat var plassert på disken foran henne. Der sto det:


 


Beklager servicen -
vi har ansatt sommervikarer 







Jeg minnes jeg flere tiår tilbake, etter en økt med to timer matematikk og påfølgende oppgaver i samfunnsfag, lå på sofaen hjemme, tittet i taket og spurte min mor: - Hva er visdom? - Ekte visdom kommer bare av livserfaring godt fordøyd, svarte hun. Jeg undret meg over svaret. - Du må ikke sette likhetstegn mellom kunnskap og visdom, du må riste av deg det du har lært om respekt for utdannelse. Du må hele tiden sette spørsmålstegn ved selv de mest objektive delene av utdannelsen. Jo mer de fremstilles som verdinøytrale, jo større blir behovet for spørsmål, avsluttet hun. Det stemte ikke med min erfaring. På skolen var det lærerne som stilte spørsmål – ikke elevene.