Det herre e det livet du har fått
En indre uro slo innover meg
Min arbeidsgiver Trondheim kommune ville bli kvitt meg. Det førte til at jeg måtte gi meg i arbeidslivet noen år før planlagt. Det var tøft å ta fallet fra å være en aktiv nyttig arbeidstaker til å bli satt i båsen uføretrygdet. Jeg ble kastet inn i en sirkel. Til min store forskrekkelse oppdaget jeg at all min identitet var knyttet til å være nyttig og være i arbeid.
Professor i idèhistorie Guttorm Fløystad skriver i sin bok utfordringer: I romersk oldtid ble kroppsarbeid ansett som en laverestående livsform og ble ofte overlatt slaver. Vi har gjort slavearbeid til den høyeste livsform. Konsekvensene er at man må ha arbeid for å bli ansett som et fullverdig menneske. Lediggang gir ingen anerkjennelse. Kunsten å gå ledig og være
virkelig fri som grekere og romere kalte det, er forfalt. Det er forfallet av denne livskunsten som gjør at så mange av oss gripes av en indre uro.
Han har rett i sine betraktninger. Det var en indre uro som slo inn over meg den dagen jeg gikk fra min arbeidsplass og visste at jeg aldri mer skulle tilbake i fast arbeid. Definisjonen av nytte var lagt inn på min harddisk. Jeg har hele mitt liv blitt fortalt at de nyttige er flinke og verdifulle, de unyttige derimot…
Å være verdifull bare fordi vi eksisterer virker for godt til å være sant. Det er ikke nok at livet er et mirakel, en gave vi kan gjøre hva vi ønsker med, skriver Per Henrik Gullfoss i sin bok: Kunsten å være unyttig. Det må liksom være en hake ved det hele – det å være nyttig.
Når du etter et langt liv blir uføretrygdet, eller unyttig om du vil, reagerer noen med dyp depresjon/selvmedlidenhet. Andre oppdager gleden ved å være unyttig. Jeg bestemte meg tidlig å være blant de sistnevnte. Jeg har tross alt minst 25 herlige år foran meg om mormors spådom holder.
Jeg staket ut en ny kurs
Vi kommer nakne inn i denne verden. Slik begynner våre liv. Fra nå av styres vi av våre valg. Når vi tar et nytt drastisk valg, kler vi av oss fortiden, bretter klærne sammen og begynner på nytt, med et annet antrekk.
Jeg følte det var viktig å unngå å gjøre meg selv maktesløs i mitt eget liv. Den dagen jeg kom ut av sirkelen bestemte meg for å akseptere og respektere meg selv som en autoritet. - Jeg er omgitt av eksperter, tenkte jeg - de besitter åpenbart en kunnskap jeg er avhengig av, men denne avhengigheten kan raskt bli et tveegget sverd om jeg lar ekspertenes stemme overdøve min egen.
Jeg tapet samtlige vegger på mitt kontor med mye av det jeg hadde oppnådd i livet, skolebevis, foto fra befalskole og politiskole, positive uttalelser og foto. Det minnet meg daglig om at min fortid som et særdeles nyttig menneske. Det virket som indremedisin.
Jeg staket ut en ny kurs, tok fram et blankt ark og noterte alle positive ting ved det å være uføretrygdet og unyttig. Det tok ikke lang tid før en side var fylt ut. Øverste stod:
Ingen arbeidsgiver å forholde seg til.
Nå kan du disponere dagene dine selv.
Du kan bruk mer tid på dine 9 barnebarn
Nå har du tid til å skrive bøker og holde foredrag.
Du kan engasjere deg i hørselssaken gjennom å være foredragsholder og dele dine erfaringer med andre.
Nytt innlegg kommer ........
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar