Jeg har i tidliger blogg fortalt om min onkel Øystein, torghandleren. Han døde dessverre for en tid tilbake, alt for ung. Men jeg fikk samtlige av de dikt han hadde skrevet. I tiden framover skal jeg i bloggen dele diktene med dere.
Her kommer
Crescendo
Jeg er som en linedanser,
går anspent skritt for skritt,
balanserer med årvåkne sanser,
og linen er livet mitt.
Likevekten er viktig,
mitt liv en balansegang,
fremover ganske forsiktig
en sakte Canossagang.
Mon tro, kansje faller jeg?
Kansje glipper min fot
i en av mitt livs intervaller,
vil sikkerhetssnett ta imot.
Manessjen er langt der nede,
de andre, alene jeg går
og er så intens tilstede,
en følelse ingen forstår.
Plattformen like der fremme
er målet jeg vet jeg må nå,
der har jeg litt trygghet, et gjemme
og kansje litt sikrere stå.
På linen var jeg, ingen andre,
med foten jeg følte meg frem,
fullført, hva vil det forandre,
om noe jeg undres for hvem.
De andre satt rolig og skuet
alene på linen jeg gikk,
fremtid og fortid er nuet
og mitt publikums kritiske blikk.
Øystien Solum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar