lørdag 11. juni 2011

Valker og store rumper.










Vi lever i en verden der det ikke er plass til valker og store rumper. I en slik verden har forakten for overvekt gode kår. Kostholds og treningsveiledere lirar av seg fraser som " nå må folk komme seg ut av sofaen".  Den samme visa om og om igjen; mer trening, mindre og sunnere mat. Det fremelskes en kropp som skal være mager og senete, med en tydelig definert muskelmasse fra topp til tå.

Dette kalles i dag ei kraftig dame
Kari Jaquesson, skriver Heidi Hele Sveen i VG, fremmer en livsstilsfanatisme som synes plastisk kirurgi er et alle tiders middel mot den fryktede aldringen. Hun ser ingen problem med fremveksten av en trend der folk endrer sitt utseende kirurgisk. Hun viser til Jaquessons blogg der vedkommende skriver: INGEN ligner på seg  selv når de blir gamle nok. Sveen spør: Nei vel? Hvem ligner man på da.

Det er kansje ikke til å undres over at vår lokalavis Sør-Trøndelag under tittelen "Ekstremt ungdomsmiljø - frykter paradis - miljø" tar opp en ny trend blant ungdommer helt ned til 13 årsalderen der Barbie dop, utstrakt bruk av solstudio og prøyter med matolje skal gjøre kroppen glatt og perfekt. En gruppe bekymrede foreldre har dannet et uformelt nettverk for å bekjempe de farlige tendensene i ungdomsmiljøet.

Eieren av solstudioet i Orkanger sier han vet om ungdom som tar sol flere ganger om dagen, og peker på at dette ikke er sunt. Men han sier samtidig at de vurderer å sponse en blogg ungdom i bygda står bak der innlegge som: "Jeg har tatt mye sol, men blir ikke brun: (( hjeelp meg, jeg trrenger litt mel!!!!! *stikkstikk* forekommer.

Å kjempe mot vindmøller er bortkastet tid. Neste Se og Hør, KK og VG ligger snart på disken igjen. Fylt til randen av kostholdsråd og den perfekte kroppen. Jeg logger meg inn på MSN for å chatte med mine barnebarn. En hel side med overskrifter møter meg:  "10 snarveier til høy forbrenning"  " Spis deg til six - pack" Alt myntet på et publikum omkring konfirmasjonsalderen. De ivrigste seerne til Paradis hotell ligger i samme årsklasse.

Vi lever i hysteriets tiår - sunnhetshysteriet med grønne nøkkelhull, karbofri mat, og top models som ligner saltstenger. Får håpe trenden en dag snur, men særlig optimistisk er jeg ikke desverre.

lørdag 4. juni 2011

Tunge stunder i livet.

Vi lever i en verden som gir gleder, men også tunge stunder. Noen blir utsatt for vold som fører til sår som aldri gror. Facebook syder over av glade meldinger, hverdagslige ting. Men her en dag kom følgende melding inn: fra en FB venn:

En 14 år gammel jente i min familie ble om kvelden 1.Mai voldtatt av 3 menn da hun var på vei hjem fra en venninne.Dette kan skje hvor som helst i vårt land.Politiet har ikke tatt gjerningsmennene ,hjelpeapparatet  forsto  ikke alvoret i det jenta fortalte,og det hele endte tragisk.Fra et hustak hoppet jente inn i døden den 28.Mai. Hun var blitt frarøvet alt.Uskyldigheten,tryggheten,selvverdet og så til slutt livet.Hun hadde ingen tro på at det fantes noen vei videre for henne her på jorden

Dette høres ikke ut til å være sant,men det er det.I vår nærhet skjer slike skrekkelige ting.Black metal - gruppa Dimmu Borgir har i en av sine tekster en oppfordring som de sender ut til omverdenen om å voldta kvinner og barn. Den var skrevet det året jenta var født !

(Jeg har tatt ut stedet der det hele skjedde i Norge)

Følelsene bobler lett opp til overflaten og sprekker som små luftbobler når man leser slikt. Jeg ble sittende lenge, i stillhet, å kjenne på ubehaget. Tanken flyr borte etter en tid, jeg lagrer meldingen og går videre. For familien som sitter igjen er det ikke så lett.

fredag 3. juni 2011

Ditt ansvar - ditt liv.

Kirkegaard oppfordret folk til selv å ta tak i livet og skape den eksistens de ønsker. Dette er med på å prege coaching slik det praktiseres i dag.

Det er mitt liv på godt og vondt.
Det er jeg som opplever livets vekslende situasjoner.
Ingen andre enn jeg selv kan leve mitt liv,
ha mine gleder og sorger.
Selv i de sammenhenger som jeg ikke personlig
kan hjelpe for inntreffet,
er det jeg, og ingen annen,
som befinner meg her
og må ta avgjørelser
med tanke på hvordan jeg skal takle det inntrufne.

Kirkegaard