mandag 28. februar 2011

Nå sovner jeg som en stein


I går var jeg på årsmøtet i RBK. Der traff jeg en kompis som pekte på at jeg var så seriøs på Facebook. Han mente jeg måtte bruke mye tid på  bloggene mine. Nei, kjære venn, jeg bruker maks 10 min. hver dag da jeg i bloggene mine tar utsnitt fra mine 2 bøker Pingvineffekten og Smak på livet. Begge opplagene er snart utsolgt og jeg synes derfor det er moro å dele innholdet med de som ikke har kjøpt bøkene. Årsmøtet gikk etter planen, mye tyder på at vi går mot et nytt seriemesterskap!

VI STÅR PÅ TERSKELEN TIL TANKENS TUSENÅR

            Den viktigste oppdagelsen i vårt århundre
            er det faktum at menneskene er i stand til
            å forandre hele sin være og levemåte,
            ved å forandre måten å tenke på.
                                   Williams James
                                   Professor Harvard University

Vi har store kunnskaper om vår egen kropp, men vi vet svært lite om tankens kapasitet, kraft og makt. I dag forskes det seriøst på området. Nyere forskning fører til stadig nye avsløringer om tankens kraft. I dag kan man faktisk følge og registrere en tanke i hjernen i det den oppstår.

Hodet vårt er full av tanker. Vi skal visstnok ha ca. femti tusen tanker i hodet hver dag og det meste er faktisk tull og tøys. Det kan være personlige, subjektive meninger, oppfatninger, tolkninger og hypoteser. Inn i mellom alt dette kan det ligge en eller annen sannhet.

 Kan jeg jage bort tankene som bare dukker opp i hodet mitt? Nei det er umulig. Så snart vi sier til oss selv at vi må slutte å tenke, blir vi enda mer opptatt av tanken. Vi bestemmer ikke hvilke tanker som kommer hver dag, det eneste vi kan gjøre er å observere dem og bestemme oss for hvilke av dem vi ikke ønsker å beholde. Det er viktig å ikke stole blindt på tankene. Dersom du slutter å stole blindt på tankene, er du på god vei til å bli fri.

Å ha levd med en høy lyd i begge ørene, tjuefire timer i døgnet over femten år, har gitt meg en utrolig erfaring og innsikt i tankens kraft og virkning. Når jeg i tillegg har fått melding om at jeg må leve med denne lyden til jeg dør, sier det seg selv at det krever mye rent psykisk.

Jeg opplevde at jeg ikke fikk sove. Det var vanskelig å sovne inn på grunn av lyden. Det tok lang tid før jeg skjønte at det ikke var lyden, men tanken på lyden som var problemet. Den ble mer fremtredene når jeg la hodet på puten. Da var det bare meg og øresusen. Der og da dukket det opp en automatisk tanke hver kveld. Den fortalte meg at det ikke var mulig å sove med en slik lyd i øret. Etter en tanke følger ofte en følelse. Jeg fikk angst og betraktet raskt øresusen som en fiende.

 Nå var det viktig for meg å plassere denne katastrofetanken på et sidespor og ikke lenger tillegge den stor troverdighet. Jeg valgte å benytte meg av meditasjonsteknikker og slik rette fokus mot helt andre ting. Det fungerte. Nå sovner jeg som en stein.

fredag 25. februar 2011

Alt levende er som et frø

Er ferdig med en ny bok. Her skriver Kristin Flood på side192 noen visdommens ord:

Alt levende er som et frø. Kraften i frøet ønsker at frøet blir utviklet helt. Men hva betyr det å bli hel? I løpet av oppveksten, for å bli elsket og verdsatt, følger vi våre foreldre, deres regler, det de liker og ikke liker. Bare halvveis følger vi oss selv. Den andre halvdelen av oss blir liggende i skyggen, uoppdaget.

Dette er faktisk hovedbudskapet i mitt foredrag Pingvineffekten som jeg har turnert med siden 1992

Jeg ble invitert til middag av en venn av meg for noen år tilbake. Han var inne i en personlig krise da kona hadde gått fra han. Det førte til at vi hadde en rekke samtale. Erik hadde fulgt foreldrenes råd om å studere økonomi. Han følte at han måtte leve opp til farens forventninger. Like før han avla en meget god eksamen som siviløkonom døde faren. - Jeg følte meg helt tom, sa han til meg. - Det var som om alle årene med studier var bortkastet. Erik beskrev sin far som svært opptatt av fasaden og sitt eget ettermæle.
            
Erik er ikke den eneste som har opplevd vår trang til å prestere, legge vekt på det ytre, for så å ta dette med oss i graven. Åse-Marie Nesset har beskrevet dette på en utmerket måte i sitt dikt Ettermæle:

Vi levde nesten femti år i lag
og aldri sa han eit vondt ord.

I avisene
står det om styre og tillitsverv
råd og komitear.

Kven spør om en mann var mild?
Berre kvinner
og umyndige barnebarn.

I bøkene
står det om felttog og erobringar
bragder og livsfarlige heltar.

Ein mann lever åtti år på jord
stillferdig og fredsæl
ei uspennende historie.

På tavlene
står det om rekordar og rundetider
omkamp og istider, istider…

Ein mann tar seg tid til å tenke
på andre, å hente og vente
han får ingen medalje.

I stjernene
står det om å sigre over seg sjølv
og ta alt opp i beste meining.

Di livssoge, far,
står skrive i ei stjernebok
med gullsnitt.

torsdag 24. februar 2011

Følelser påvirker kroppen


FØLELSER PÅVIRKER KROPPEN
- Nyere forskning viser at følelser og biologi henger tettere sammen enn vi før har trodd, sier Svein Blomhoff, overlege ved Psykosomatisk avdeling ved Rikshospitalet. Han hevder at vi i dag kjenner hvilke deler av hjernen som aktiviseres under følelser. Denne aktiviteten påvirker hormonbalansen, immunapparatet, muskler og nervesystem.
           
 I forsøk går de aktivt inn for å fremkalle følelser. Samtidig måler de endringer i hjernens blodgjennomstrømning, stoffskifte og elektriske aktivitet. På den måten ser de hvilke områder i hjernen forskjellige følelser aktiverer. Det de finner er at ulike følelser aktiverer ulike deler av hjernen, og at store deler av hjernen er involvert i alle følelser. Samtidig måler de kroppslige mekanismer som for eksempel hjertefrekvens, muskulatur og aktiviteter i tarmen. Forskerne kan vise til en direkte sammenheng hvordan følelsene aktiverer hjernen og kroppslige mekanismer.
           
Forsøkene ved Rikshospitalet viser også at følelsene har en helt annen dimensjon enn vi før har vært klar over. Selv ubevisste følelser gir utslag, både i hjernen og i resten av kroppen. Kroppen kan altså ha en depressiv reaksjon uten at du føler deg deprimert. Slik utsettes vi for belastninger vi selv ikke er klar over. Ofte er det de pårørende som merker forandringen først, de ser at ansiktsutrykk, kroppsholdning og generelt humør forandrer seg. Det forklarer årsaken til at andre påstår at jeg er nedstemt når jeg selv hevder å ikke være det. De ser det bare på meg.

mandag 21. februar 2011

Innebygd videospiller

INNEBYGD VIDEOSPILLER
Vi tror et alminnelig liv ikke er bra nok for oss. Mange har mistet evnen til å se skjønnheten i hverdagslige opplevelse, mens hemmeligheten ved livet er å betrakte hver eneste liten opplevelse som en gave. Som da barnebarnet Emil under påkledning merket at klærne var et nummer for stor og uttalte:

-Kjære Gud hjælp mæ så æ væks fortar. Mora: Kan han hjelpe deg med det da? Emil: Ja, han hjalp mæ sist æ spurt.

Fra barnsben av blir alt lesset inn i topplokket vårt, arkivert og sortert. Forenklet kan man si at hjernen har to hukommelsessentra, et for faktaopplysninger og et hvor følelser lagres. Jeg er ikke i tvil om hvilket senter som ha hatt størst betydning for min utvikling som menneske. Det er de opplevelser som er knyttet til følelser, ting som har skremt eller begeistret meg.  

Stup (Foto: WILFREDO LEE/AP)

 Stup sa min far til meg da jeg som 12 åring sto ved bryggekanten og tittet ned i tarejungelen. Han mente det sikkert godt. Det var på tide at poden lærte seg å stupe som en mann. Jeg slapp meg forsiktig ut fra kanten og møtte vannveggen med hodet. - Når du møter vannet må du vende hodet opp, forklart han. Men skrekken hadde tatt meg. Jeg fortsatte ned i tarejungelen og var nær ved å drukne. Etter den dagen har jeg aldri stupt. Nå møter jeg vannflaten med beina først.

Nå tar jeg en kort pause fra bloggen. Vi sees om ikke alt for lenge!