Tidene forandrer seg

HVA ER SUKSESS?

Begrepet suksess er i vårt samfunn i stor grad relatert til karriere eller å utføre en bragd som blir omtalt i pressen. Jannicke besteg, i en alder av trettisju år, Kilimanjaro, verdens høyeste frittstående fjell. Hun fortalte at det måtte et sykdomsvarsel til før hun begynte å åpne seg for sine indre drømmer. Flott, sier jeg, men det er ikke like bra når man nedvurderer andres krav til livskvalitet. I samme intervju virker det noe nedlatende når intervjuobjektet sier: - Mange lever sine liv gjennom tv og realityserier. Hun er ikke alene, det har blitt en trend å binde suksess opp mot å bestige fjelltopper. Jeg har sett nesten samtlige Hotell Cæsar episoder, og gleder meg alltid til neste episode.  Jeg har levd et rimelig utfordrende liv, brukt mine evner, tatt valg, stiftet familie, har ni barnebarn, vært gift i over tretti år, og har en grunnstemning av glede i livet. Jeg har aldri utført noen bragd som er verd overskrifter i noe tidsskrift, men mange har gitt meg tilbakemelding om at mine bøker har gledet og inspirert dem.

             Prøv ikke å bli en mann med suksess,

          prøv heller å bli en mann med verdier.

                                      Albert Einstein

På flytoget til Oslo leste jeg en artikkel om Steinar. Han var økonomisjef i en kommune og følte seg sliten og overarbeidet. Hjemme ventet kone og barn som så lite til faren sin. En velkjent skvis for mange, men få gjør noe med det. Utad var han prototypen på en person med suksess. God utdannelse og en lederstilling med høy, lokal profil. Men Steinar gjorde et uvanlig valg. Han forlot toppstillingen i kommunen for å jakte på feilparkerte biler. Han gikk ned nitti tusen i lønn, men fikk mer fritid. Denne fritiden ville han bruke på familien, friluftsliv og pedagogisk seminar. Det var en modig avgjørelse som det står respekt av. Han mistet sin lokale status, måtte gi slipp på identiteten knyttet til yrket, men fikk i bytte helt andre verdier.

Jan Erik Langangen var på 90 tallet en genierklært ung toppleder i den gang UNI Storebrand. Han måtte slutte i jobben og opplevde slik en bratt nedtur. I ettertid uttalte han at det var bra han ikke lyktes i selskapet. – Slik ble jeg tvunget til å ta vare på livet mitt, sa han blant annet. Han pekte på at han ved flere anledninger hadde brukt utrykket ”medaljens bakside” om det å være toppleder. Nå hadde han store problem med å forstå hvilken medalje han hadde pratet om.

         

Kan du ikke ha både karriere og ekteskap? Vel, noen kan det. Og noen kan sjonglere med syv baller, samtidig som de spiser et rekesmørbrød. Suksess er ikke ensbetydende med høy utdannelse, lederstilling, bli rik, eller til stadighet å bli omtalt i Se og Hør. Suksess er å blomstre fritt, sette seg personlige mål og nå disse målene.

Det var ingen som deg

Etter noen turbulente år, med kroppen full av hormoner i ubalanse, og en evig kamp for å bryte ut av rammen, gled jeg rolig inn i de voksnes rekker. - Endelig, tenkte sikkert min far, - endelig er han voksen. Gutten har tatt til vettet og søkt befalskolen.

En natt for seksti år siden ble jeg sugd inn i en tunnel. En halv time senere stakk jeg hodet ut av en åpning. Der ble jeg møtt av en lyskaster som nesten gjorde meg blind. En sykepleier i hvit frakk løftet meg opp etter beina, gav meg en dunk i ryggen, og la meg ned på en kald badevekt.

 

Nå skulle denne samfunnsborgeren gjøre sin plikt, gå inn i arbeidslivet, sette barn til verden, betale skatt til fellesskapet, bygge hus, ta opp lån, betale gjelden, kjøre barn til og fra barnehagen. Det blir en bratt læringskurve for de fleste av oss.

         

Vi har alle en tendens til å fokuseres på mennesker som har hatt karriere, seilt jorden rundt med båt, besteget verdens høyeste fjell eller plantet et flagg på en av polene. Det slo meg i 1992, da jeg bestemte meg for å bli betalt foredragsholder, at de fleste av mine kollegaer hadde utført en eller annen av de foran nevnte bragder. Det ga dem status og mulighet til å ta seg meget godt betalt. Hvorfor oppfordres vi til å leve opp til andres og egne forventninger hele tiden?

         

 

Jeg ble invitert til middag av en venn av meg for noen år tilbake. Han var inne i en personlig krise da kona hadde gått fra han. Det førte til at vi hadde en rekke samtale. Erik hadde fulgt foreldrenes råd om å studere økonomi. Han følte at han måtte leve opp til farens forventninger. Like før han avla en meget god eksamen som siviløkonom døde faren. - Jeg følte meg helt tom, sa han til meg. - Det var som om alle årene med studier var bortkastet. Erik beskrev sin far som svært opptatt av fasaden og sitt eget ettermæle.

Erik er ikke den eneste som har opplevd vår trang til å prestere, legge vekt på det ytre, for så å ta dette med oss i graven. Åse-Marie Nesset har beskrevet dette på en utmerket måte i sitt dikt Ettermæle:

Vi levde nesten femti år i lag

og aldri sa han eit vondt ord.

I avisene

står det om styre og tillitsverv

råd og komitear.

Kven spør om en mann var mild?

Berre kvinner

og umyndige barnebarn.

I bøkene

står det om felttog og erobringar

bragder og livsfarlige heltar.

Ein mann lever åtti år på jord

stillferdig og fredsæl

ei uspennende historie.

På tavlene

står det om rekordar og rundetider

omkamp og istider, istider…

Ein mann tar seg tid til å tenke

på andre, å hente og vente

han får ingen medalje.

I stjernene

står det om å sigre over seg sjølv

og ta alt opp i beste meining.

Di livssoge, far,

står skrive i ei stjernebok

med gullsnitt.

Da min far døde, og jeg stod ved kisten, tenkte jeg: - Det var ingen som deg. Din historie var bare din egen. Nå, da du er død, er din unike historie, samt ditt og bare ditt perspektiv på verden, blitt borte for alltid. Noe uerstattbart har gått tapt. Det minnet meg om at vi alle er unike, hver og en av oss. Min far var ingen karrieremann. Han startet sin karriere som sirkusartist og endte opp som rørlegger. Men han har gitt meg, og mange andre, gode minner.

Min avdøde far til høyre

Det har slått meg er at vi, når vi blir voksne, lengter etter barnets egenskaper. Når vi så går på jakt for å gjenerobre tapte skanser, møter vi ofte på uventede hindringer. Bare den minste bevegelse i retning av å bryte ut av rammen kan gi oss sterke leddsmerter.

                  

                  

La dama med temperament være i fred!

 

La dama være i fred. Det som skjer nå er ren personforfølgelse. To dager etter utbruddet er hun igjen på førstesiden av VG, nå med bilde av andre personer hun også har vært sint på. VG vil fortelle det norske folk at dette er ikke første gangen den dama har vært sint. Det er så typisk norsk. I Italia har de store overskrifter om en statsminister som betaler for ulovlig sex med unge kvinner. I Norge bruker vi førstesiden på en dame med temperament, som viser følelser og sier rett ut hva hun mener. Ordtaket du er født som en original, men dør som en kopi passer oss nordmenn. Kom deg inn i folden. Opptre behersket. Vis for all del ikke følelser. Skil deg ikke ut.

En annen ting; jeg synes jeg tidligere har sett og opplevd sinte politikere på TV før jeg. En tidligere LO sjef med flippskjegg og en tungvekter med navn Berntzen. Mange flere også, men jeg husker ikke navnene på alle. Har de noen ganger blitt utsatt for slik pressedekning?  Mon tro om det er sinte kvinner vi ikke liker? Var det ikke en kvinne med navn Gro som for noen år tilbake ble jaget av pressen for sitt temperament? Men det var før hun ble landsmoder.

Fornuften trenger hjelp, det får den av følelsene, sier et ordtak. Kjære kvinne fra Sogn og Fjordane: behold ditt temperament, ikke la TV2 og VG true deg inn i i et kjedelig politisk landskap der de fleste norske politikere i dag ligger og vaker. Glem ordet "unnskyld" når du ikke har gjort noe galt, spar det til du virkelig har gjort en tabbe av betydning.

PS. Har ikke hørt noen på gata som har kritisert Navarseter, er det et mediafenomen?

Blås i bagateller

Jeg passerte førti år før jeg forsto at jeg brukte for mye energi på bagateller. Noen ord fra en amerikansk filosof ble etter dette retningsgivende for meg og forandret i stor grad min livsførsel.

         Visdom

er å vite

hva man skal overse

          William James

             amerikansk psykolog og

             filosof 

Katten vet å ta det med ro

Mange bruker så mye av sin energi på å bry seg om bagateller at de mister livets magi og skjønnhet av syne. – Hva i helsike har det å si om du skriver slutt med en eller to t`er ? Svenskene skriver det jo med en, sier Eggen i sin bok Godfoten. Jeg tror det er viktig å forsone seg med det ufullkomne. Behovet for det fullkomne, og ønske om indre ro, kommer ofte i konflikt med hverandre. Jeg har sluttet å tro at vennlige avslappede mennesker ikke kan oppnå topp resultat, men det tok lang tid å komme fram til den erkjennelsen.

Marte tok ut separasjon. Samlivet med Nils gikk ikke bra. Hun var ekstremt opptatt av å søke det perfekte, og var i tillegg en utålmodig sjel. Nils tok livet som det kom og var svært tålmodig. For Marte var det et stort nederlag å måtte skille seg, og hun hadde personlige problem med sin væremåte. Jeg hadde en del samtaler med henne og vi endte opp med følgende momenter hun burde jobbe med:

Hun levde livet som om det var en generalprøve på noe som skulle skje om kort tid. Men slik er det ikke. Hun hadde ingen garanti for å være i livet i morgen

Hun likte å ha rett det meste av tiden. Satt på spissen ble spørsmålet om hun skulle fortsette å alltid ha rett, eller bli lykkelig. Mange ganger utelukker disse to tingene hverandre.

Hun hadde en uvane med hele tiden å rette på andre. Sannheten er at vi alle hater å bli rettet på. Vårt største ønske er å bli hørt og lyttet til.

Hun hadde en trang til å kritisere. Når vi kritiserer andre, forteller det ingenting om vedkommende, det forteller bare om vårt eget behov for å kritisere. Det er en uvane. Det holder oss i gang og gir oss noe å snakke om

Hun ga seg selv svært lite slingringsmonn. Vår mest vanlige feil er at vi blir frustrert når vi ikke lykkes. Det viktigste er at du gjør så godt du kan og beveger deg i riktig retning.

Hun var opptatt av ytre prestasjoner. Vi bør legge vekt på det som virkelig teller. Definer hva som er meningsfylt. Lytt til følelsene dine, de forsøker hele tiden å fortelle deg noe, de fungerer som et barometer. Jeg har så ofte lyttet til magefølelsen at den er blitt min beste veileder.

            Hun definerte, etter flere konsultasjoner med meg, en bagatell til å være noe som ikke betydde noe for henne om en måned. Hun innså at hun måtte velge sine kamp saker med forstand. Første utfordring fikk hun på jobben. Der hadde de en kaffeliste på spiserommet. Alle måtte etter tur trakte kaffe når de ankom arbeidsplassen. Det falt seg at hun kom på jobb og møtte en tom kaffekanne. Dette irriterte henne, og førte til nye plakater med skjerping av reglene. Disse opptrinnene ødela humøret hennes. Nå ble dette definert som en bagatell. Hun møtte den tomme kaffekannen med et smil. Det tok henne under et minutt å sette på kaffen. Hun rakk knapt å trekke pusten før varm kaffe lå i koppen og hun kunne starte dagen med godt humør.

          Husk at alt forsvinner ut i intet. Alle opplevelsene du har hatt i løpet av en dag, er over. Hver følelse, hver stemning, har gitt plass for en annen. Slik går livet sin gang! Du er selv ansvarlig for hvilke opplevelse du velger å lagre i kroppen din. Du må selv definere hva du mener er bagateller. Jeg anbefaler deg å velge en vid definisjon. Har du bestemt deg for hva som er en bagatell må du huske på å kaste den bak deg. Det kan bli mange armbevegelser i løpet av dagen, men det er verd det. 

Elsker katten min

Hadde aldri trodd jeg ville like katt. Men etter at den kom i hus er jeg blitt fan. Innekatt, renslig, lett å stelle, vil ha selskap, legger seg ved PCen og maler. Bedre selskap finnes knapt. Sta, egenrådig, ja - lar seg ikke pille på nesen. Men det er greit. Fant tre dikt på nettet jeg legger ut sammen med bildene.


hemmelig
det katten holder hemmelig
har ingen fortalt den
det katten holder hemmelig
er hemmelig

Tre rare katter har vi fått
Den ene heter Knoll
Så må den andre hete Tott
Den tredje har vi ganske flott
gitt navnet Tordenskjold.
Men disse tre er noen troll
For når vi roper “Tott”
Så kommer ikke Tott, men Knoll
Og når vi syns vi like godt
Kan rope både “Knoll” og “Tott”
Da kommer Tordenskjold.
Så du forstår at vi er gått
Helt surr i det med Tott og Knoll
Og Tordenskjold. For hvem er Tott?
Og hvem av dem er Tordenskjold?
Og hvem er Skjott? Og hvem er Toll?
Og hvem er Tordenknott?
André Bjerke (1918-1985)

Katt og mus

Av Laila Vistnes, 04.01.2007
Ute var det mørke natten,
i senga lå jenta og katten.
Lenge snorket begge to,
plutselig våknet de av at noen lo?
Lo, hvem var det som lo?
Kunne det være et spøkelse som over de sto?
Uff, dette var ikke greit,
både jenta og katten følte seg teit.
De spisset ørene for å høre bedre etter,
jenta bandt håret opp i kunstferdige fletter.
Katten burde nok skjønt hva som lurte,
det var musene på loftet som festa og turte.
Katter er ikke hva de engang var,
jenta har sendt katten til trening hos sin far
Nå må jaktinnstiktet skjerpes,
list og lempe må nok terpes.
Katter kan ikke tillate at
musene holder de våkne enda en natt.

Gylne øyeblikk

 Arne, en tidligere kompis, gjorde meg kjent med begrepet kaffedate. – Jeg ble alene etter skilsmissen, forklarte han – etter to år alene gikk jeg inn for å skaffe meg en ny livsledsager. Internett ble løsningen. Jeg skjønte fort at det å invitere på middag var fullstendig avleggs. Det tok for lang tid og ble svært dyrt. – For dyrt? – Ja, svarte han – når du har 32 dater på tre måneder må du har en ordentlig logistikk. – Hvorfor kaffe? spurte jeg. Kaffen blir en døråpner, alle har et forhold til kaffe. Det tar kort tid. Blir det treff tar vi påfyll, blir det bom er daten over før kaffen blir kald. Det er et tøft liv, sa han og smilte. Men i dag traff jeg den dama. Ble dønn forelsket.

Noen menneskemøter gjør noe med hjertet vårt, og det uavhengig av alder. Blikkene møtes. Hjertene banker. Noe på innsiden flammer opp. Vi føler oss våkne, nysgjerrige, energiske. Selv om det er i hjerteregionen det banker mest, kjenner vi det langt ned i føttene. Hele kroppen er som en magnet som trekkes mot den andre personen. Dette er livets gylne øyeblikk. Vi kjenner at vi lever.

Det må være lov å skrive om gylne øyeblikk også, ikke bare la tankene svirre omkring krig, datadirektiv og annen elendighet. Hvordan det gikk med Arne? I disse dager sitter han på en strand i Spania, nyter sin pensjonisttilværelse med Sigrid, antakelig over en kopp espresso. Det er han vel unt....