Å sette seg mål

Legg listen så høyt at du føler det er noe å strekke deg etter.  Det handler om å velge mål ut fra egne verdier og følelser. Livet er kort, du får bare en sjanse og spørsmålet er hvordan du skal utnytte den sjansen. Min store glede i livet er å se mine ni barnebarn vokse opp og utvikle seg. Oppleve livsgleden, spontaniteten og kreativiteten til disse små leirklumpene som snart skal knas til gode samfunnsborgere. Mine verdier og følelser er knyttet til dette elementet, og det er derfor naturlig for meg å ha mål rettet mot dette området.

         

Jarle på trettifem år er i en annen fase av livet. I et intervju i Dagbladet forteller han sin historie Han hoppet av karrieren som sivilingeniør og satte seg et mål: Å bli profesjonell tangodanser. Det hele begynte med at han meldte seg på et dansekurs i Norge og endte opp i Buenos Aires. Som profesjonell danser lever han nå av å holde kurs og stå på scenen. - Tango gir meg en følelse av optimal tilstedeværelse, en følelse av å være i nuet, sier han. Når jeg danser, er det som resten av verden ”fades” ut litt etter litt. Jeg går inn i en annen tilstand, hvor musikken, partneren og jeg selv er det eneste som eksisterer. I det rommet som da oppstår, kan jeg få en følelse av flyt som gir meg drivkraft og energi. Er det noen av leserne som er i tvil om at han valgte et mål basert på verdier og følelser?

En av årsakene til at vi ikke når våre mål, er at vi egentlig ikke har bestemt oss for å nå dem. I den sammenheng er det viktig å være klar over at målforpliktelse øker motivasjonen, og at tilbakemeldinger om resultat fører til større ytelse.

          Jeg bruker dette dyret som en metafor.

 

 Det følger meg overalt. Kenguruen har nemlig den egenskap at den ikke kan rygge på grunn av den tunge stive halen. Den kan kun vende nesen forover. Det bringer meg over til neste moment.

Fokus

Når du har bestemt deg for å nå et mål, er det viktig å holde deg på vegen mot målet. Det er det jeg mener med å holde fokus. Du må fokusere på hvilket resultat du ønsker deg, hvilken adferd dette krever av deg, og ikke minst må du fokusere på hva du må tro på for at det hele skal gå bra. Fokuserer du for sterkt på problemet, går du glipp av alle de andre mulighetene du har innen rekkevidde.

En historie jeg liker å fortelle, for å illustrere dette poenget, handler om en mann som blir innesperret sammen med familien av en plutselig flom. Mens vannet stiger rundt ham, klarer han å få alle, inkludert hunden, opp på taker av huset. Han ber så en stille bønn til Gud om å redde dem. Akkurat da kommer en nabo forbi i båt. Han tilbyr dem hjelp og ber dem hoppe opp i båten hans. Men mannen vinker naboen av sted og sier bestemt at Gud vil hjelpe dem.

Vannet stiger og mannen fortsetter å be. Litt senere kommer en redningsbåt opp på siden av huset. Mannskapet ber mannen og familien hans om å hoppe om bord for å redde livet. Men nok en gang avviser mannen hjelpen og sier at Gud vil hjelpe dem. Til slutt står vannet faretruende høyt. Rundt seg ser mannen et hav av brunt, boblende, kaldt vann. Selv taket er i ferd med å forsvinne under vannmassene. Da hører han lyden av et helikopter. - Grip tak i taustigen! roper en mann ned til ham. - Redd deg selv og familien. - Dette er din siste sjanse! Mannen ser opp og svarer: - Jeg har satt min lit til Gud. Han vil redde oss. Det ender med at vannet skyller over huset, og mannen med familie drukner. Snart står de utenfor perleporten, og mannen, som nå er dypt skuffet, og i ferd med å miste troen, anklager Gud. - Hør her, sier han. - Jeg forstår ikke dette. Hele livet har jeg satt min lit til deg, men da jeg trengte deg mest, sviktet du. Gud ser ned på mannen og rister bedrøvet på hodet. Så sier han: - Først sendte jeg naboen, så sendte jeg redningsbåten, og til slutt helikopteret. Hva mer forventer du at jeg skulle gjøre?

 Mannens fokusering på problemet, og tro på kun en løsning, gjorde at han gikk glipp av de andre mulighetene han hadde innen rekkevidde.  Vi har en tendens til å nærme oss problemer med den forestilling at det bare finnes en løsning. En ting er å tro at du er på rett veg, noe annet er å tro at din veg er den eneste rette.