FORDOMMER

Fordommene bunner i menneskets anlegg, oppdragelse, livserfaring og vaner. Vi tror på det vi vil tro på. Vi har alle fordommer, de er en del av vår personlighet. Spørsmålet er ikke om vi har fordommer, men hva slags fordommer vi har. Vi har fordommer om de tykke og de tynne, de halte og skakke, homser og mørkhudede, jøder og single. De som er forutinntatte er sjelden klar over det selv. De trives med sine fordommer. For dem er fordommene sannhetene, deres sannhet. - Folk ser på oss som pesten, uttalte heroinmisbruker Tom Erik til en gateavis. - Jeg tror folk får for lite informasjon om rusmisbrukere. Det er nok mange som tror at vi bare slår gamle damer i hodet med veska.

Fordommer stenger hjernens dører. Ingenting kommer inn, og ingenting av verdi kommer ut. Det synes som argumenter ikke kan fjerne fordommer. Å kikke inn i en hjerne full av fordommer, er som å åpne døren til et rom full av skrot. Ikke noe kommer inn, men når døren åpnes, raser det ut en god del møkk. Det er meget viktig å være bevisst denne siden av seg selv for å komme videre. Personlig synes jeg det er tungt å prate om egen fordommer, jeg prøver å skjule dem jeg vet ligger der. Og det ligger sikkert en del der som jeg ikke kjenner så godt til. Jeg fikk en tankevekker da en av mine døtre, som den gang var i tenårene, kom hjem med noen venner. I godstolen observerte jeg blant annet en mørkhudet gutt med afrofrisyre smyge seg opp trappe til annen etasje.  Da vennene etter en time forlot huset kom hun ned i stua, så på meg med store øyne og sa: - Det var en norsk neger altså, en norsk en. Jeg hadde nok, på en eller annen måte, vist min skepsis mot personer fra en andre kulturer. Jeg var redd deres kvinnesyn. Jeg tror denne fordommen ligger der selv i dag. Hvilke fordommer har du?