GODE TANKER LINDRER SMERTER

Allerede på 70 tallet oppdaget medisinere en ny klasse ørsmå kjemiske forbindelser, nevropeptider, som setter hjernen i stand til å ”snakke” med resten av kroppen. Disse løper til og fra hjernen vår og underretter alle celler og organer om sinnsstemningene våre. Senere har fagfolk utvidet sin forståelse og innsikt i nevropeptidenes betydning og virksomhet. Tenker jeg på favorittretten Bacalao utløser dette kaskader av kjemikalier i kroppen min, som igjen setter i gang fysiske reaksjoner. Hører jeg noen nevne Paris, tenker jeg automatisk Eiffeltårnet og franske fortauskafeer. Flere medisinere mener at vi ved hjelp av tankene kan styre vårt eget immunforsvar. Gjennom å tenke - nå blir jeg syk, gir du kroppen beskjed om å pakke sammen. Det å tenke - jeg er frisk, vil kunne gi en motsatt effekt.

            Lege Roar Pedersen viser til forskere ved Duke University som spurte 3000 hjertepasienter om hvordan de ville vurdere sin egen helse: dårlig, moderat, god eller utmerket. Ikke helt overraskende viste det seg at de som følte seg dårlig hadde tre ganger så høy dødelighet, i løpet av de neste tre og et halvt årene, i forhold til de som svarte utmerket. Dette var nok ingen bombe da de som følte seg dårlig mest sannsynlig var dårligere enn de som følte seg i utmerket form. Imidlertid gjorde forskerne mer. De sammenlignet alder, aktivitetsnivå, sosial klasse, vekt, blodtrykk, kolesterolnivå, sykdommer og mange andre faktorer som kan påvirke en persons overlevelse. Etter å ha luket ut alle slike påvirkelige faktorer kunne forskerne konkludere med at egen opplevelse av helse var svært avgjørende for helsen og overlevelsen. Min nabo Turid er et godt eksempel i den forbindelse.

            I en kronikk i Adresseavisa 2.september 2008 viser forskningsjournalist Åse Dragland til at utallige forskningsforsøk med placebo har vist at mennesker blir kvitt smerter ved å innta narrepiller. Årsaken er at de tror de får morfin eller annen medisin. Hjernen får informasjon om at det vil skje en smertelindring. Beskjeden sendes til alle cellene i kroppen, og tankene utløser kroppens egen medisin. Hun viser også til at den italienske forskeren Fabrizio Benedetti har studert placeboeffekten i mange år, og påvist gjennom gjentatte forsøk i 1997 at det virkelig skjer noe fysisk i kroppen ved placeboeffekten. Tankene har effekt på kjemien i kroppen vår, som igjen gir fysiske, målbare endringer. Hun avslutter den interessante kronikken med å spørre om vi om få år vil betrakte 2008 som året menneskeheten levde i steinalderens tid, før kvantespranget skjedde, og vi oppdaget kraften i våre egne tanker.

            Fram til nå har hjernemaskiner kun blitt brukt til å måle hjerneaktivitet via dataskjermer. Forsker Andrew Schwartz ved Motorlab på University off Pittsburgh School og Medicine ville bruke denne teknologien til oppgaver i den virkelige verden. Han lot to apekatter sitte i en stol med armene fastbundet slik at de ikke kunne ta maten på egenhånd. En robot ble plassert nær apekattene. Forskeren ville undersøke om apekattene, kun ved å tenke, kunne få robotarmen til å plukke opp marshmallows og stappe dem i munnen. Det viste seg at apekattene guidet robotarmen gjennom signaler fra hjernen på samme måte som de gjorde med sine naturlige kroppsdeler. Forskerne plukket opp disse signalene gjennom mange microelektroder som de plantet i apekattens hjerne. De forsterket signalene som ble sendt videre til en datamaskin som styrte robotarmen. Mon tro om vi ikke er på og vei inn i den utviklingen kronikkforfatteren viste til.

Jeg fortsetter denne artikkelen i neste innlegg på bloggen! Jeg slutter nå å legge den ut på facebook, de som er interessert i å følge meg må svippe innom bloggen jevnlig.