Lykke er en subjektiv opplevelse.
Jeg blir lykkeligst når jeg tenker minst mulig på å være det.
Hva er det beste i verden? Spørsmålet ble stilt Anna på fire år i barnehagen. Hun svarte:- Det beste er å være ute i naturen og høre på fuglene og plukke bær og sånn. Blåbær og bringebær og lage kake med det etterpå som vi kan spise. Jeg liker å lage kake og bake boller sammen med mamma og spise sammen med pappa. Men is, sjokolade is og hvit is, er enda bedre en kake. Og så liker jeg å se på svanene i havet, de er blå og grønne.
Hun finner lykke i de små nære ting i livet. Jeg tror kunsten å være lykkelig består i å gjøre sine gleder enklere. Barn er flinke til det, og mye tyder på at vi i voksen alder mister mye av denne evnen. Aldri har så mange tenkt så mye om lykke og vært så ulykkelig, som i våre dager. Vi er i ferd med å stirre oss blinde på gullets glans. Det er trist, tragisk og meningsløst.
Enkelte tror lykken er en nytelse uten forhistorie og kostnader, og at den bare kommer ut av intet liksom. De som lever i den tro vil bli skuffet. For å oppnå lykke må du anstrenge deg, og du vil møte motstand da de negative følelsene er mer intense enn de positive. Vi mennesker har en forkjærlighet for det tragiske. Dårlige nyheter får større overskrifter i avisene enn de gode. Dette er en arv fra evolusjonen.
(jeg følger opp i neste innlegg)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar