FORNUFTEN TRENGER HJELP – DET FÅR DEN AV FØLELSENE
Vestlig filosofi har i stor grad betraktet følelser med stor mistenksomhet. Filosofen Descartes, en av mange rasjonalister på 1600 tallet, mente pålitelig kunnskap må komme fra fornuften og ikke gjennom de lett påvirkelige sansene våre.
Descartes mente, i likhet med de stoiske filosofene, at vi ville vært klokere og lykkeligere hvis vi brukte fornuften til å lede og kontrollere våre instinkter og følelser. Han gikk så langt at han hevdet lidenskap og følelser som kjærlighet, hat, glede og erfaringer som oppstår i sjelen, er forårsaket av kroppen. I dette ligger at vi ved hjelp av viljestyrke burde underkue følelsene våre. Lyktes vi i dette ville det aldri hersket forvirring og uro i livene våre, og vi kunne tilegnet oss stadig mer kunnskap.
Descartes kalles ofte den moderne filosofiens far. Siden 1600 tallet har fornuften vært selve definisjonen på det å være menneske. Det ble fornuften, og ikke følelsene, som ble valgt som rettesnor for vår moral. Vår vestlige kultur har vært og er preget av dette blindsporet. Men nå er vi heldigvis inne i en ny vitenskapelig revolusjon, og denne gang er det vårt indre univers det gjelder. Hvor sitter sjelen? Hva er bevissthet? Har mennesket virkelig en fri vilje? Dette er noen av de mange grunnleggende spørsmål forskere stiller i dag.
Francis Crick, som oppdaget DNA molekylets struktur, hevder at vitenskapen er på veg til å løse det største av alle mysterier, mysteriet om bevisstheten, sjelen vår.Følelser er hovedpulsåren i din mentale verden. Vårt felles grunnspråk er følelsene våre, og den måten vi signaliserer på. Det meste i deg er følelser. Det forsto Jesus. Der greske og romerske talerne talte til sine tilhengere om livet slik det fortonet seg for fornuften, talte Jesus om en lengsel som bodde i hjertet. Han rørte ved den enkeltes følelser. Resultatet taler for seg selv.
Da Edvard Kennedy talte ved Berlinmuren under den kalde krigen gjentok han setningen: ”Ich been ein Berliner. Ich been en Berliner.” Det rørte en hel verden og jeg husker fremdeles tv bildene, og deler av talen. Den beveget noe inne i meg. Den samme følelsen fikk jeg da jeg hørte Martin Luther Kings berømte tale der han gjentok setningen: - I have a dream. I have a dream. Og sannelig dukket det ikke opp er mørkhudet presidentkandidat med slagordet – we can do it! Han ønsket forandring, appellerte til folks følelser og ble valgt til president i USA.
Jeg har i snart to tiår hatt som hobby å holde foredrag for større og mindre forsamlinger. Graden av suksess har vært avhengig av om jeg har rørt ved forsamlingens følelser Jeg har lært at det meste i oss er følelser
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar