Først blir de ild, så blir de sne, og siden gamle menner

Det blåser kulig ute. Gårdsplassen ligner en skøytebane. Snøen har smeltet og jeg aner tuster av gress og lyng. 4 februar mumler jeg for meg selv, det er minst 3 måneder til våren gjør sitt innstog for fullt.

I dag legger jeg bort alt arbeid, all skriving,
besøker yndlingskafeen min, bestiller en mocca kaffe og kuler ned.

Koser meg ofte med dikt av Inger Hagerup. Her er et ett av dem som passer til min stemning i dag.


LØVETANN

Det står en liten løvetann
blant andre løvetenner
i bakken på et åkerland
og blomstrer så den brenner.

Den har slått ut sitt gule hår
på toppen av seg selv.
For av en bustet knopp i går
er den blitt blomst i kveld.

Nå er den sterk og stri og vill,
en riktig løvetann,
og strekker kry sin lille mild
mot solens kjempebrann.

Hvor stolt og gladelig den gror!
Men like nedenfor
står en sørgmodig eldre bror
og feller hvite hår.

Slik, venner, farer livet med
all verdens løvetenner.
Først blir de ild, så blir de sne,
og siden gamle menner.