Du har med deg en arv

Her tilbrakte min mormor sine første leveår rundt 1910. Jeg har lært utrolig mye gjennom mitt bokprosjekt "Fugleungen", en historie fra 1800 tallet. Det burde vært pensum å følge sin egen slekt tilbake i tid. Den setter alt i perspektiv og du forstår bedre hvordan dine forfedre ble formet og hvilken arv du har fått med deg.

Min morfar forsvant plutselig fra jordens overflate i 1939. Ingen vet hvordan eller hvor det ble av ham.. Det å nøste opp hans historie er ikke enkel prosess, men utrolig spennende.

Min vandring i 1800 tallet ville jeg ikke vært foruten. Både fars og morssiden har gitt meg et meget godt innblikk i levekår og karaktertrekk hos den enkelte.

Slik åpner jeg fortellingen/romanen fra 1800 tallet jeg håper kommer ut til sommeren:

En varm fønvind feide over elven og ga henne en følelse av velvære. Hun hadde trukket seg tilbake til en ubarmhjertelig ensomhet og hadde mistet herredømme over dagdrømmene hun var så glad i. Til tross for gjentatte advarsler gikk hun til elvebredden, ren var den ikke, ikke lov å bade i, men varmen var uutholdelig. Hun trakk pusten dypt, tok av skoene og gikk langsomt ut i elven. Hun hadde hatt et godt liv da moren levde, men nå kjente hun sulten, de små stikkene i brystet og den sugende følelsen i magen. (250 sider senere slutter historien)